Magneter har magnetisk kraft som bestemmes av egenskapene til magneter. Hvis det tolkes av atomstrøm, er det magnetfeltet produsert av strøm som magnetiserer andre gjenstander og produserer samspillet mellom elektrisk felt og elektrisk felt for å produsere kraft. Deretter produseres magnetisk kraft.
Materie består for det meste av molekyler, molekyler består av atomer, og atomer består av kjerner og elektroner. Innenfor et atom snurrer elektroner rundt og rundt kjernen. Begge disse bevegelsene av elektroner produserer magnetisme. Men i de fleste stoffer beveger elektroner seg i forskjellige retninger, og magneteffekten avbryter hverandre. Derfor viser de fleste magnetene ikke magnetisme under normale forhold, og det er ingen magnetisme utenfor.
I motsetning til andre materialer som ferritt, kan spinnene av elektroner i ferritt ordnes spontant i et lite område for å danne en spontan magnetiseringsregion, som kalles domene. Etter magnetisering av ferromagnetiske materialer er de indre magnetiske domenene ordnet på en ryddig og jevn måte, noe som gjør magnetismen sterkere og gjør magneten til en magnet. Magnetabsorpsjonsprosessen er magnetiseringsprosessen til jernblokken. Den magnetiserte jernblokken og magneten har tiltrekning mellom forskjellige polariteter, og jernblokken stikker fast med magneten. Vi sier at magneten er magnetisk, og magneten har magnetisk kraft.
Så det er nok slik den magnetiske kraften kommer til.












































